Regler for Cho-Han

Cho-Han spilles med to terninger, et beger eller en kopp, og sjetonger eller poeng å satse med. To eller flere spillere kan være med, og i tillegg trenger dere en giver som rister terningene. Spillet kommer fra Japan og ble tradisjonelt spilt om penger. Hjemme bruker dere sjetonger og lar giverrollen gå på rundgang.

En runde er over på under et minutt:

1. Giveren rister de to terningene i begeret og setter det opp ned på bordet, med terningene skjult under.
2. Spillerne satser på cho, som betyr partall, eller han, som betyr oddetall. Det er summen av de to terningene som teller.
3. Når alle innsatser er lagt, løfter giveren begeret og viser terningene.

De som satset riktig, vinner like mye som innsatsen. De som satset feil, mister innsatsen sin.

Avtal hvor mange runder dere spiller, og la giverrollen vandre rundt bordet slik at alle får den like ofte. Den som har flest sjetonger etter siste runde, vinner. Siden partall og oddetall er nøyaktig like sannsynlig, er spillet helt jevnt så lenge ingen tar en andel av potten.

Det fulle navnet er Cho-Han Bakuchi, der bakuchi rett og slett betyr pengespill. Spillet var stort i Japan i Edo-perioden, fra 1600-tallet til midten av 1800-tallet, og scenen er kjent fra utallige filmer: giveren kneler på matten, rister et bambusbeger og smeller det i gulvet mens innsatsene ropes inn.

I den tradisjonelle formen måtte innsatsene på cho og han balansere hverandre før begeret ble løftet, og verten tok en liten andel av potten. Hjemme er det enklere å la giveren være bank, dekke alle innsatser og betale ut likt med innsatsen. Liker du enkle satsespill med terninger, kan du også prøve Hoo-Hey-How, eller gå videre til craps når du vil ha mer å tygge på.

Ingen av delene. Av de 36 mulige kombinasjonene med to terninger gir 18 partall og 18 oddetall, så sjansene er helt like. Uten gebyr eller bankfordel er Cho-Han et av de jevneste satsespillene som finnes, og det er nok en del av grunnen til at det holdt seg populært så lenge.

I den tradisjonelle utgaven satser ikke giveren selv, og hjemme er det ryddigst å gjøre det samme. Bytt heller på rollen etter hver runde eller hver femte runde, så får alle både ristet begeret og satset omtrent like mye i løpet av kvelden.